2018 Kiel – København

Alle turplaner for 2018 ble først kansellert, men utpå seinsommeren fant vi ut at det var tid, helse og ikke minst behov for i det minste en liten tur. Siden Norge er fullt av motbakker, vi har sykla Jylland utallige ganger før og resten av Europa er langt borte, falt valget på å sykle fra Kiel-ferga til København-båten. Det er greit når det gjelder kommunikasjon, flatt som ei pannekake, byr på utmerka mat og drikke og er dessuten pepra med nakenstrender så langt øyet kan se. Det ble en  tur på fem og en halv dag, og med den siste halve mila gjennom Kbh til ferga ca 490 km. Kartet viser ruta vi valgte:

⇒Historia dag for dag starter her.

Veier og slikt

Nesten hele turen gikk på sykkelveier adskilt fra biltrafikken eller turveier i skogen og langs stranda. Bare enkelte strekninger på Sjælland gikk på bilvei med lite eller ingen skulder, men da var trafikken svært beskjeden.

Kartlesing på sykkelvei med normal tysk standard.

På Lolland gikk en stor del av turen på nedlagt jernbanetrasé, greenway. Dette begynner det etter hvert å bli mye av i Europa, veldig trafikksikkert, men drepende kjedelig fordi det som regel går utenom alt som er verdt å se og det er tett vegetasjon på begge sider. Om dekket er våt og løs grus, kan det bli tungt i tillegg.

Kart og slikt

Sykkelkart for både Tyskland og Danmark er gode og lette å få tak i. Som vanlig handla vi kart på nettet for å være sikker på å få ferskvare. Det som selges over disk i Oslo er ofte tidligere opplag. I år brukte vi ADFC-Radtourenkarte Blatt 2, Holstein Hamburg (2018) og Cykelkortserie Danmark – kort 7, Sydsjælland, Møn og Lolland-Falster (2016). Begge var relativt etterrettelige, sjøl om begge glapp litt på åpenbart nylig omlagte sykkelveier og alternative traseer.

Denne veien var det vi som valgte – ikke Naviki som ville ha oss på asfalt.

Da vi skulle bruke det utmerkede interaktive planleggings-kartet til det danske sykkelforbundet, viste det seg at sida var (og er?) nede på grunn av rettighetskrangel med leverandøren av underlagskartet. I stedet ble det anbefalt å bruke Naviki, en side for ruteplanlegging og en app for navigering.

Tingene fungerte aldeles utmerket. Det var svært lett å legge ruta, den viste seg å være veldig presis og følge sykkelveier og det var lett å navigere etter appen med smarttelefon montert på styret. Gang på gang ble erfaringa at Naviki gjorde klokere valg enn både sykkelkarta og vi sjøl. Vi prøvde bare gratisversjonen, men systemet kan jåles opp bit for bit med å kjøpe til funksjonalitet fra ei smørbrødliste. Vi har fått oss en venn for livet.

Overnatting

Stranda ved Stubbkøbing Campingplads.

På grunn av vær og værmelding ble det ikke camping i Tyskland i år, men vi veit av erfaring at tyske campingplasser er i stjerneklasse. De er alltid velorganiserte og har fine sanitær-rom, butikk og serveringssted. I Danmark er det som regel ikke slik. Dass og dusj kan være greie nok og du får kjøpt morgenbrød, men der stopper det som regel. Med de begrensningene var Stubbekøbing Campingplads et bra sted. Det var flatt og fint camping-område med benker og bord rundt omkring, godt le og ei fin lita strand.

Av hoteller stiller en overlevning fra et tidligere århundre og vel så det i en klasse for seg. Det er ingen grunn til å sykle forbi Deutsches Haus i Heiligenhafen, kun kontant betaling, utrolige rom og utmerket restaurant med hyggelig bakgård. Også Hotel Søpark i Maribo kan anbefales. Det er et stort konferansehotell med umodifisert 70-talls preg og gode rom til en billig penge. Ikke la deg lure av det tilsynelatende litt mindre kommærsje lille hotellet rett over gata. Det har dyrere rom og do på gangen.

Steder

Strendene var fine hele veien så lenge vi unngikk de som åpenbart var veldig langgrunne. Det er likevel grunn til å nevne spesielt Bottsand Strand (naken til venstre, tekstiler til høyre) ved Wendtorf øst for Kiel og stort sett hele østkysten på Falster.

Møns Klint.

Heiligenhafen virka som en veldig hyggelig by, men onsdag var vi (eller i det minste Roar) for sliten og torsdag regna det for mye til at vi kunne finne ut av det.

Møns Klint er faktisk verdt et besøk sjøl om det er høyland i dansk sammenheng, og det er aldri galt å spise på Skipperkroen i Køge. Her får du uforfalska dansk tradisjonsmat i solide mengder og godt øl i dårlige ølglass.

Er det dagtid som skal slås i hel i Kbh, så er Netto-bådene et greit alternativ. Billige billetter, lang tur og svært kompetent guiding.

Til der det hele starter i bloggen.

God tur.

Roar

Legg igjen en kommentar