Mojn, mojn fra Nordfriesland

Grenseoverstigende sykling

Første opplevelse fra nytt land var denne litt ”Anne-Cath. Vestly-aktige” ”mojn, mojn”-hilsenen du blir møtte med fra forbipasserende og damen på kroa. Ellers ligner landskapet det vi har sett på andre siden av grensen: det er dike til høyre eller venstre og sauer på motsatte siden. Vi har funnet lokal mat, både servert og over disk.

Dag 8, 28.05: Emmerslev – Elisabeth-Sofien Koog, Tyskland: 78,9km.

Kari på diket i vind og regn

Vi startet turen gjennom Tyskland med å miste Nord-See ruten. Vi fant den igjen, og vi har siden både mistet og funnet den igjen mange ganger. I det hele tatt er vi litt misfornøyd med tyskerne når det gjelder etterretteligheten til merkingen av sykkelrutene. Noen steder avviker ruta fra kartet, den er rett og slett flytta, eller så er kartet feil. (Kartet er nytt.)

Første stopp i nytt land var Dagebüll, hvor det går ferge ut til de nordfrisiske øyene Amrum og Føhr. Været har vært skiftende, så det har ikke innbydd til øy-hopping. Derfor har vi blitt værende på fastlandet. I Dagebøll var et nytt bekjentskap begrepet ”Imbiss”. Det er noe mer enn et gatekjøkken, maten er mye bedre og flere ulike sorter øl fra fat er ikke uvanlig. Her spiste vi en slags potetlapper (”reibekochen”) med lokale reker og rømme. Om de lokale rekene kan sies at de er små og litt grårosa på farge, og smaker som reker skal. Vi har senere hørt at det er liten etterspørsel etter dem pga av god pågang av Grønlandsreker. Mens vi satt inne i plastteltet og spiste, kom det en kraftig regnskur. Det var over da vi skulle ut igjen, men vinden hadde dreid på sør, så det ble å sykle mot været. Resten av dagens sykling gikk langs diket, med mange sauegrinder å åpne og lukke. Overnattet på campingen som lå rett innenfor diket. Det blåste kraftig, og gubben på campingen tilbød oss plass til teltet under et partytelt som var satt opp til fest dagen etter. Vi satte teltet utenfor, men brukte partyteltet til stue. Det er noen forskjeller mellom danske og tyske campinger: i Tyskland betaler du ekstra for alt, varmt vann, dusj osv. Derfor var det ganske fornøyelig at vi fant campingens datanett usikret til gratis benyttelse – Vegg i vegg med campingen serverte Imbiss innbakt fersk fisk med noen stekte poteter som Jamie Oliver ikke hadde gjort bedre. En viss Karin sto bak.

Dag 9, 29.05: Elisabeth – Sofien Koog, Nordstrand – Büsum: 88,6km.

Faen til hagenisse

Vi våknet til fint vær og ubetydelig med vind. Første etappe var inn til Husum, som blir kalt ”den gråe byen ved havet”. Ganske ufortjent, for den skinte i sola med hus i mange farger og uteserveringer fulle av folk. Vi tok en øl ved havna, før vi la kursen innover i landet mot Friedrichstadt, som er et turist-must. Byen ble grunnlagt av hollandske religiøse flyktninger, som gikk beskyttelse av grev Friedrich den første på 16-tallet. Byen ligger på en øya i elva Eider, og ser veldig hollandsk ut. Småhyggelig, fullt av tilreisende dansker og tyskere. Etterpå fulgte vi Eider ut til havet igjen, og fulgte Nord-See ruta sørover nesten til Büsum, der vi overnattet på camping. På vei utover til havet var vi innom en gårdsbutikk og kjøpte ost og brød til kvelds. Jeg falt helt for denne ”hagenissen” litt utenom det vanlige.

 Dag 10, 30.05: Büsum – St. Margrethen: 74km

Ferge over kanalen

Det viste seg at det kun var et par km inn til Büsum, som var mye mer av en by enn vi hadde trodd. Været ble stadig mer begredelig utover dagen, så vi gjorde få forsøk på å utforske de små byene Meldorf og Sankt Michaelisdonn. I Brunsbüttel var det gratis ferge over Nord-Ostsee-kanal. Denne kanalen går faktisk helt fra Østersjøen oppe ved Kiel og helt ned til utløpet av Elbe. Regnværstrøtte ramla vi nærmest inn på hotell i St. Margarethen, første natt innendørs etter danskebåten –

Kari