2019: Portugal og Andalucía

Vi fortsetter «kyststien» rundt den iberiske halvøya. I 2019 gikk turen fra Lisba til Malaga. Da regnskapet ble gjort opp hadde de to sykla 1267,5 km og gjestesyklist Leif 526,7 km. Ruta ser du på kartet og historia fra turen starter her.

Oppsummeringa er fortsatt endel kopier og klistre fra tidligere år, men noe er også nytt, så det er ingen grunn til å stoppe her.

Veier og trafikk

Veistandard og antall alternative veier i de to landa fortalte oss at vi var kommet til en rikere del av Portugal og et fattigere stykke Spania.

Det var ikke helt slutt på brosteinen – her i Moita

Sør i Portugal som vi sykla i år, er det mye mindre brolegging og grus og mer asfalt enn lengre nord. Vi var likevel mindre plaga av bilbøller enn sist, det kan være fordi det er flere veier å velge mellom. Det kan også ha med å gjøre at vi gang på gang ble narra ut på noe som slett ikke var veier av Ecovias og Naviki.

Smale spanske skuldre ved Manzanilla

Sør i Spania er veiskuldrene gjennomgående smalere enn på tilsvarende veier i nord, og det er færre veier å velge mellom. Vi fikk inntrykk av at nyveien i større grad var oppgradering av gamleveien og at det derfor ikke var noen gamlevei å sykle på. Det er også vesentlig tettere trafikk på de små veiene i Andalucía, særlig der den parallelle motorveien er avgiftsbelagt. Det kan likevel være bedre å gå for litt trafikk enn å ta Navikis anbefalinger for god fisk. Det var bare unntaksvis at trafikken ble et problem.

Legg merke til at vi fant en så godt som bilfri måte å komme mellom Malaga og flyplassen på.

Kart og navigering

Både i Portugal og Spania er det fortsatt Michelin-kart som gjelder. I Portugal brukte vi 593 Portugal Sul Algarve 1:300 000, og i Spania 578 Andalucìa 1:400 000 og 124 Costa del Sol 1:200 000 . Alle tre karta var fra turen i 2010, og bar preg av det. De skulle uansett bare brukes til ruteplanlegging siden vi har tatt steget inn i den digitale tidsalderen når det gjelder navigering. Så langt sør i verden er vi ikke sikker på at det er udelt genialt.

Ecovias-vei mellom Odeceixe og Rogil

Det digitale førstevalget i Portugal er Ecovias de Portugal. Vi brukte rutene i 2019 utgaven. Den finnes i skrivende stund bare på portugisisk, men GPS-sporet er like god for det. Langs sørkysten er ikke Ecovias sammenhengende ennå. Der laga vi ruta sjøl med hjelp av Naviki. Det samme gjorde vi hele veien i Spania. Uansett hvor ruta kom fra, så brukte vi Naviki-appen til å lese den.

Naviki-vei inn til Sevilla

Basert på erfaringer fra Norge, Danmark og Tyskland har vi tidligere geniforklart Naviki. De Sør-Europeiske erfaringene gjør oss litt mer betenkte. Uansett om vi valgte settinger som skulle prioritere veistandard, så ble vi gang på gang dratt ut på kjerreveier, eseltråkk og det som verre var. Vi anbefaler sterkt å gå nøye gjennom digitalt genererte ruter før de sykles. Analoge kart er fortsatt ikke bare et godt verktøy for planlegging og oversikt, men også et nyttig korrektiv til digitale krumspring. På neste tur vil vi nok sørge for at papirkarta er så ferske som mulig.

Kollektiv transport med sykkel:

Buss: Det går helt fint å ta langdistansebuss med sykkel. Man blir da bedt om å ta av forhjulet slik at sykkelen går inn i bagasjerommene på bussen. Det er lurt å kjøpe billett på forhånd for folk og sykler, og ta bussen direkte fra buss stasjonen.

Tog ved Puerto Real

Tog: Her må man sikte seg inn på kortdistanse- togene, de som på spansk heter cercanias. De har egne vogner for sykler og rullestoler, og de er innredet med tanke på transport av syklene. Syklene få stå i låsbare sykkelstativ i vogna, og du selv får sitte i kupe i den samme vogn. Prisen for sykkelen er latterlig lav, i 2015 betalte vi 3 Euro fra Leon til Madrid! På smalspora lokalt somletog i 2017 betalte vi ingen ting.

Ekspresstog og nattog kan du glemme å ta hvis du ikke har transportkoffert til sykkelen. Det har man gjerne ikke på sykkelferie.

Nytt av året var at Leif ikke fikk ta med sykkelen på noe tog mellom Sevilla og Malaga. Vi aner ikke hvorfor, men enden på visa ble at han tok bussen.

Renfe sine hjemmesider har også generell informasjon om transport av sykler.

T-bane: I større byer kan en T-banestasjon befinne seg flere etasjer under bakkenivå. Det er ikke gitt at alle T-banestasjoner har heis. Bruk derfor stasjonene som er merka for rullestol.

Gode steder å overnatte

Lisboa: Turim Restauradores Hotel, ikke spesielt billig eller sjarmerende, men det går ikke an å bo stort mer sentralt i Lisboa. Når det i tillegg ikke er noe som kunne forstyrrer natteroa sjøl om du befinner deg midt i byen, så er det spesielt nok i seg sjøl. Syklene hadde god plass i bagasjerommet.

Middag hos D. Maria

Odeceixe: På D. Maria Bed and Breakfast (+351 917 239 142) er de tydeligvis ikke overdrevent glade i å betale skatt, så all betaling må skje med kontanter enten du skal sove eller spise. Rent bortsett fra det er det veldig fine rom i en veldig fin by, og både restaurant og ølhage er upåklagelige.

Albufeira: Vila Recife Hotel, et relativt fredelig og svært hyggelig hotell i en støyende og ikke alt for sjarmerende by. Sjøl engelskmennene i hotellets forhage var etter forholdene dempa.

Sevilla: Her sleit vi med å finne hotell som ville oppbevare syklene. Vi endte på Hotel Petit Palace Canalejas, nok en gang et fint, fredelig og midt i smørøyet plassert hotell i en stor by. Syklene måtte bæres opp en etasje, men der hadde de det utmerket i en liten patio.

Nuevo Hotel

Jerez de la Frontera: Fin by vi kunne ha vært lengre i, og da skulle vi fortsatt bodd på Nuevo Hotel. Det var slett ikke nytt men stilig, stille, sentralt, billig og hadde fine rom med gode senger. Vi anbefaler både by og hotell.

På taket i Cádiz

Cádiz: Alquimia Hotel Cádiz var kanskje turens høydepunkt på overnattingsfronten. Sentralt beliggende, stille og med en fantastisk takterrasse med bar og solnedgang. Billig var det også.

El Palmar: Hostal Casa Reyes (+34 956 23 22 11) er også svært høyt oppe på lista. Det ligger nesten på stranda og nesten sist i den fredeligste enden. Romma er fine, restauranten hadde aldeles utmerket fersk fisk og god vin, og stemninga var svært tilbakelent. Forsøkte å snakke engelsk gjorde de også.

Malaga: Vi var heldige med de største byene. Også i Malaga havna vi på et svært sentralt hotell, men likevell stille og fredelig og heller billig. På Hotel Trebol havna syklene i kontorfløya. Sjøl om resepsjonist og sjef (og innehaver?) var litt smågretten for det ved ankomst, ble han bare blidere for hver gang vi så han. Ved avreise forsikra han at vi var hjertelig velkomne tilbake med så mange sykler vi bare ville ha med oss. Det er overveiende sannsynlig at vi vil benytte oss av det tilbudet når resten av spanskekysten skal sykles.

Steder verdt et besøk

Det er alltid fint å tråkke rundt i Lisboa, særlig å bevege seg litt opp langs kantene. Denne gangen var vi kanskje særlig fornøyde med å ta elevatoren opp og vandre i  Barrio Alto.

Quinta do Piloto

Ved Palmela litt nord for Setúbal ligger vingården Quinta do Piloto. Der lager de veldig gode viner (i alle fall den ene vi smakte til maten i Setúbal) og det er en veldig vakker vingård både i seg sjøl og i landskapet. Hvordan omvisning og smaking er det veit vi ikke, for det er stengt for besøkende på mandager…

Praia das Adegas

På badefronten var det de to nakenstrendene Praia do Salto og Praia das Adegas i Portugal som tar kaka. Jeg tror det er de fineste strendene vi har besøkt på det Europeiske fastlandet. For de mer bluferdige er det nærliggende tekstilstrender som er nesten like fine.

Til slutt om Portugal så må de to tuppene nevnes, Cabo de Sao Vincente i vest og Fortaleza de Sagres i sør. Den første er ganske fin og full av turister, den andre er anderledes. Begge har fin utsikt til hverandre og langs kysten i alle retninger.

I Spania kan det være grunn til å dra til Niebla, en middelalderby der en fint vedlikeholdt gamleby ligger bak murer fra den mauriske perioden. En av kirkene er både gotisk og maurisk og delt i to av en åpen plass. Byen er velsignet fri for komersj.

På soppen

Sevilla har fått en ny severdighet som faktisk er severdig. Midt i gamlebyen på den gamle markedsplassen har de satt opp noe gigantisk og modernistisk. Las Setas de Sevilla, soppene i Sevilla, ser ut som det de heter. Det går heis opp på soppehattene, og her er det en fantastisk utsikt over byen samtidig som soppene sjøl gir et mektig inntrykk.

Dra til Cadiz. Broa er verdt å se, takbaren må besøkes, stranda er fin og byen i seg sjøl er trange smug og har det vi turister vil ha.

Vi var der ikke lenge, men fikk intrykk av at gamlebyen i Tarifa også har mye å by på. Dessuten er odden i byen det sørligste punktet på de europeiske fastlandet og man kan se til Afrika.

Om ikke for annet, så bør du stoppe i Estepona for å spise på The Wolf.

Kveld i Fungiola

Fuengirola er langt hyggeligere enn man skulle tro. Det virker som en stille by på dagtid, men når du kommer ut etter å ha tatt en liten en på øret, så blir du møtt av noe helt annet. Turister og fastboende i en salig blanding gjør gatene og barene. Hyggelig og upretensiøst.

Malaga er aldri feil. Her skal du bare tråkke rundt, spise, drikke, ta et bad, klatre opp til borgen og spise og drikke litt igjen.

Vil du lese alle om det hele dag for dag, så kan du som sagt starte  her.

Roar

 

%d bloggere like this: