Publisert av: topaatur | 18. juni 2010

Tilbake til Rhinen

Kveld ved Rihnen

Dag 25: 14. juni: Duisburg – Stürzelberg: 76,6 km

Telt, sykkel og Rhinen

Veien tilbake til Duisburg og Rhin-rute 8 gikk helt fint denne gangen også. Gjennom Düsseldorf var kartet og jeg helt på bølgelengde, så det gikk også helt fint selv om det var flere ulike ruter som ble brukt. En tidlig middag ble inntatt på jernbanekafeen i Grossbaum, sør for Düsseldorf, som hadde dagens rett god og rimelig. Da vi overraskende ble fortalt at det fulgte med dessert, spurte jeg på mitt høfligste skoletysk hva retten het. ”Pudding”, svarte damen. Og det var det. Kveldens camping fant vi i Stûrzelberg ved Rhinens vestlige bredd. Den var svært enkel, med en ”strandterrasse” som var en gammel og rusten lekter, som nok for det meste serverte øl på flaske. Første møte med Kölsch, øl fra Køln. Nærmere Rhinen enn dette er det ikke mulig å komme med telt! Om natten hørte vi dunkingen fra motorene til lekterne på elva.

Dag 26: 15 juni: Stûrzelberg – Heide Berg See: 67,1km

St Anton i Køln

Dagen etter ble det å følge Rhinen videre til Køln. Hurra: Køln hadde gratis betjent sykkelparkering rett med Domen, dermed ble den obligatoriske titten på Domen til lunsj i tillegg. Den berømte kirka er i grunnen bare stor, men det var mange personer der i rullestol og noen ble trillet inn i sykeseng. Det sies at domen huser et svært sjeldent relikvie fra 1200-tallet, kanskje derfor. Vi smakte områdets ferske asparges, som smakte aldeles deilig, men akk, hvor lenge sykler man på så lett mat? En digresjon om mat og sykling: melkeproteiner, sukker og karbohydrater er venner av syklisten. ”Bratkartoffelen und erdbeeren mit sähne”, det er passende lunsj for en kroppsbruker, men generelt setter vi ikke igjen mat på tallerkenen.

Utpå ettermiddagen krysset vi Rhinen for å komme til en campingplass. Det som er tilfellet med dette området er at det ganske mange store byer, som ligger tett, og veldig få campingplasser. Denne campingen ville lissom ikke kommunisere med oss, så det ble til at vi ga oss og reiste videre. Vi krysset da Rhinen nok en gang med båt, og syklet innover og litt oppover til Heide Berg See nær Brüel. Der fant vi en camping ”med alt”, dvs bademuligheter, mulighet for klesvask, internett, kro og ferske rundstykker til frokost.

Dag 27: 16. juni: Heide Berge See – Bad Breisig: 57, 4km

Brüel - det obligatoriske har vært der bildet

Ved nøyere lesing av Tyskland-guiden (takk, Tone, for den også -)oppdaget vi at Brüel hadde flere interessante ting å se. I valget mellom et overlesset rokokko –slott og Max Ernst-museet ble det til at vi fotograferte slottet og gikk på museet. Da gikk formiddagen. Det var et kjempefint museum med sal på sal med bilder og skulpturer av en fascinerende kunstner; dadaist og surrealist. Bonn syklet vi raskt gjennom, uten noen forsøk på å oppsøke noe severdig. Etter Bonn har landskapet skiftet og mengden turister og turistfeller økt, ettersom det nå ligger minst et slott for hver sving elva tar. Oppløftet av synet av de første vinstokkene avsluttet vi dagen med telting og riesling i Bad Breisig.

Max Ernst var tydeligvis også opphavet til Pompel og Pilt og Gordon vaktmester

Max Ernst var tydeligvis også opphavet til Pompel og Pilt og Gordon vaktmester

Dag 28: 17. juni: Bad Breisig – St Goar: 81km

Regn

Dagen starta med strålende morrasol, det skya litt over mens kaffen kokte, det begynte å dryppe litt mens vi tørka teltet, det regna litt mer da vi satte oss på syklene. Resten av dagen bøtta det ned. Vi sykla rute 8 uten stopp til Koblenz, for det var for vått å stoppe. Hele Koblenz er under ombygging, så sykkelveien ble borte ved inngangen til byen. Vi kom oss likevel over ei bru som kanskje var den rette og i alle fall gikk over rette elva, Mosel. På andre sida virra vi rundt blant blindveier og sperringer i utkanten av en enorm byggeplass. Roar mista retningssansen fullstendig og insisterte ei stund på at Mosel var Rhinen og at øst var sør. Hele tida var himmelen åpen og gavmild. Lykken var stor da vi fant igjen rute 8 utenfor byen, og ble enda større da vi fant en restaurant med sykkelparkering og markise utafor. Vi fikk av oss regntøyet under markisa og gikk inn og spiste Bratwürst, Swartsenmagen og Bratkartoffelen, et av tysklandsoppholdets høydepunkter. Regne letta litt og vi fortsatte ned elva, så Loreley i gråværet og returnerte til St Goar hvor vi tok inn på hotell for natta. Loreley var en knaus ved elva og imponerte lite.


Responses

  1. Hei Kari! Imponerende dagsetapper og detaljrike beskrivelser. Litt misunnelig, og har fått permisjon for 1 mnd fjelltur til høsten. God tur videre. Sees i desember!
    Petter

  2. Hei hei på dere

    Ja det er alltid noe med sykkel når man nærmer seg femti, men vanligvis er det motorsykkel. Bursdag på Cap Ferret er ikke å forakte. Artig med Tahiti bar revisited.

    Hilsen Leif

    • Vi er litt bekymra for Tahiti bar. Siste livstegn vi har funnet er ei web-side som ikke har vært oppdatert siden 2005, mulig du kan finne ut mere?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: